KINOKINO Sandnes

​

Liv og huskelapper i Sandnes kunstforening

UTSTILLING: Blomster har alltid vært en del av kunsten. Også i den vakre utstillingen i Sandnes forteller blomstene om skapelse, vekst, forfall og død.

 

 Anne Therese Tveita

Publisert: 

Publisert: 

14. august 2019

 

 

Cathrine Gilje: Samlinger - Botaniske improvisasjoner. Sandnes Kunstforening. Til 18. august.

I sommer har det florert av sterke kunstutstillinger i distriktet, og fellesnevneren for flere av disse er planteriket. Sandnes kunstforenings sommerutstilling, Botaniske improvisasjoner, er i denne sammenheng en liten, men svært vellykket utstilling, og den hevder seg godt blant de store.

 

 

 

Få objekter har vel hatt større betydning for dekorativ kunst og ornamentikk enn blomster.

Foruten sine umiddelbare estetiske egenskaper innehar blomsten også sterke allegoriske, altså ikke bokstavelige, men symbolske betydninger.

I antikkens Egypt symboliserte lotusblomsten solen, skapelse og gjenfødelse. I antikkens Hellas var liljen gjerne symbol på gudinnen Hera og fertilitet. I tidlige kristne motiver symboliserte den samme hvite liljen Maria og jomfruelig renhet, og en rød nellik skulle vitne om jesusbarnets forestående korsfestelse. I hollandske 1700-tallsmalerier spilte en visnende blomst i et stilleben rollen som memento mori, en påminnelse om den ufravikelige døden.

 

I mer moderne kunsthistorie har blomster blant annet blitt brukt i formidling av indre følelsesliv, mentale tilstander, erotikk så vel som i kjønnskamp. Se bare til Vincent van Goghs solsikker, Georgia O'Keeffes orkideer eller de provokative blomsterkuvertene i Judy Chicagos Dinner Party!

 

Tusen blomster

Cathrine Giljes utstilling gir meg derimot assosiasjoner til de middelalderske vevnadene; Millefleur - tusen blomster. Vegghengene som fikk sitt navn fra de intrikate, gjentagende blomstermønstrene som dannet bakgrunn for de vevde motivene.

 

 

 

 

 

 

Ved første øyekast består Giljes Botaniske improvisasjoner av en imponerende samling små kvadratiske lapper, men idet man trer inn i galleriet får man også en like umiddelbar assosiasjon til botaniske elementer, som om veggene var dekket av blomstertepper.

 

Kunstneren har i alle de utstilte verkene arbeidet innenfor samme duse og gyldne fargeskala, og hele tiden i små formater. Summen av hvilket gir et florlett og nærmest eterisk inntrykk.

Som for å understreke motivenes skjørheten er de minste arbeidene festet med knappenåler, tett i tett og direkte på veggene i det lille galleriet.

 

Slik blir haustprogrammet til Sandnes kulturhus

Ved nærmere ettersyn oppdages en skjult verden gjennom disse små bitene. Hver lapp inneholder et motiv. På noen av dem anes kun en sart strek eller en skygge, som vage gjenskapninger av en blomsts form eller profil. På andre finnes grovere skisser av en blomsterknopp, eller en rikt forseggjort tegning. En annen liten lapp inneholder et detaljrikt avtrykk av et blomsterhode.

Frodig utvalg

Med utgangspunkt i denne relativt enkle og flate komposisjonen boltrer kunstneren seg like fullt i et frodig utvalg av ulike materialer og medium. Med blant annet maling, tegning, papir, voks, tekstil og metalltråd og med innsamlede naturmaterialer presenterer hun tettpakkede, små studier. Slik nærmest tvinges betrakteren til å bevege seg nært inn på objektene, på en oppdagelsesferd i jakt etter enda flere detaljer. Og da oppdages flere skjulte skatter, som innslaget av skinnende metalltråd som perforerer materialet i verket Sting.

 

 

De mange ulike og fragmentariske gjengivelsene av botaniske vekster fungerer som flyktige minner om samme. Møysommelig er disse minnene festet til små papir- eller tekstilbiter, som et utall av huskelapper. I montere med assosiasjoner til naturhistorisk museum ligger serier av samlede plantedeler som døde blader, visne blomsterhoder og frøkapsler. Gjennom de mange ulike prosesser og metoder forekommer det meg at hun søker å fange, beskrive og bevare for fremtiden ikke bare plantenes fysiske kvaliteter men også noe annet; de egenskaper som ikke lar seg beskrive med ord eller bilder. På finurlig vis trigger alle disse ulike henvisningene instinktive snarere enn intellektuelle minner. Som opplevelsen av en vandring gjennom en blomstereng. 

 

 

Summen av alle disse fragmentariske små “huskelappene”, avtrykkene og de samlede objektene utgjør like fullt et narrativ. For gjennom dette estetiske vakre fortelles historien om forgjengelighet, om skapelse, vekst, forfall og død. 

Botaniske improvisasjoner favner selve livet, vakkert, sårbart og endelig.